1. Mål skjeve vinkler

Som oftest jobber du i en skjev verden. For eksempel er en vindusåpning ofte smalere helt inne ved vinduet enn ute ved veggen, og derfor er dette tipset viktig: Sett en tømrervinkel vinkelrett på vinduskarmens ytterste punkt. Da kan du enkelt se hvor skjev lysåpningen er før du streker opp og sager til en vindusplate på mål.

2. Kryssmål avslører skjevheter

Vil du måle opp til et helt vinkelrett prosjekt – uansett om det er snakk om en liten plate til en krydderhylle, eller du lager målene til et 60 kvm stort uthus – er kryssmålet en sikkerhet for at hjørnene er i vinkel.

Først forsikrer du deg om at de motstående sidene er like lange, og deretter måler du de to diagonalene, altså fra hjørne til hjørne. Er målene like lange, er hjørnene 90 grader.

3. Innvendige mål på millimeteren

Unngå å snu og vende på tommestokken, og likevel bomme på en millimeter eller to. Sørg for å kjenne lengden på boksen til målebåndet ditt – da kan du nemlig bruke det til helt nøyaktige innvendige mål.

I dette eksempelet har vi målt boksen og vet at den er akkurat 80 mm lang. Det legger vi til målet på 37 cm, som båndet viser. Nøyaktig innvendig mål er da 8 cm + 37 cm = 45 cm.

4. Tyngdekraften er alltid til å stole på

Et av de eldste måleinstrumentene vi har, er en loddsnor. Verktøyet består av et spisst lodd hengt opp i en snor, og når du skal måle deg frem til en lampes plassering midt over spisebordet, er tyngdekraften din beste venn.

Du trenger selvfølgelig ikke å investere penger i et lodd, for du kan også bruke en mutter eller en annen gjenstand med litt tyngde.

5. Strek opp med det gamle emnet

Du kan ofte unngå en vanskelig oppmåling og en kunstferdig opptegning ved å bruke det gamle emnet som mal. For eksempel er det mye enklere å bruke et gammelt panelbord som mal når du skal måle opp til et varmerør, enn det vil være å måle opp millimeter for millimeter.

6. Et knivriss er mer nøyaktig

Bruk en kniv til å risse opp med når du har funnet målet. Et hobbyknivblad er smalere enn selv den spisseste blyant, og et knivriss er også enklere å se (og merke).

7. Merk opp i enden av tommestokken

Det er alltid vanskelig å plassere blyantprikken helt nøyaktig når du måler opp med en tommestokk. Selve prikken fyller i seg selv en millimeter eller mer, hvis blyanten ikke er spiss. Hvor skal du da sage for at det skal bli nøyaktig?

Trikset er i stedet å snu tommestokken rundt, slik at du måler lengden fra kanten på emnet og streker opp i enden av tommestokken. Det er lettere å kontrollere, og når du senere akkurat sager vekk streken, er du sikker på et nøyaktig resultat.

8. Sikkert mål mellom hull

Det er umulig å måle nøyaktig avstand mellom sentrum av to like store hull, for eksempel på et beslag – men det trenger du heller ikke for å finne senteravstanden. Du skal bare måle avstanden mellom kantene på hullene (bunn til bunn, side til side eller topp til topp) i stedet. Avstanden er nemlig den samme som senteravstanden, hvis hullene er like store.

Smart metode: Mal alle flatene i én gang

Med sprøytemaling av glatte emner skal det mange og helt tynne lag til. Det beste resultatet oppnås hvis lagene påføres vått i vått – med omkring 2-4 minutters mellomrom.

Maler du kjøkkenfronter, er det derfor en god idé å sette kroker i underkanten. Det gjør det enkelt å henge opp frontene og dermed lett å komme til for å male på både begge sider og alle fire kanter.

Viktig om tildekking

Selv om moderne sprøytepistoler er lette å styre, er det umulig å sprøyte så nøyaktig at det ikke sprøytes maling utenfor emnet. Innendørs gjelder det også å sørge for å avgrense de små malingsstøvpartiklene.

Et “telt” av dekkplast, som teipes sammen lengde for lengde og deretter teipes fast til tak og gulv, er effektivt innendørs.

Utendørs kan du i mange tilfeller klare tildekkingen med en plate som legges bak eller langs emnet. Vil du ha full kontroll over arbeidet, kan du bygge et “lukket” rom med et partytelt i hagen og en presenning på bakken.

Spar penger med en glasskjærer

Med en glasskjærer kan du spare mye penger ved selv å skjære glasset ditt, slik at det passer til målene du ønsker.

Det krever bare en glasskjærer og litt øvelse, så er du i gang.

Glasskjæreren er et smart verktøy. Det V-formede skjærehjulet på glasskjæreren risser et spor i glasset, slik at det er enkelt å knekke akkurat der du ønsker det.

Nøyaktig snitt med en glasskjærer

Før glasskjæreren ble funnet opp i 1869, brukte man en oppvarmet spiker til å skjære med, etter at glasset var gjort vått. Det ga et mye mer unøyaktig snitt enn det vi er vant til i dag – takket være glasskjæreren.

Hvis du sørger for å smøre glasskjæreren din godt (la eventuelt glasskjæreren stå i et glass med parafin) og ikke bruker glasskjæreren til å risse i annet enn glass, vil en glasskjærer kunne tjene deg i årevis. Også selv om du ikke ofrer penger på en av de dyrere modellene blant glasskjærerne.

Øv deg med en glasskjærer

Hvis du aldri har skåret glass med en glasskjærer, kan det virke som en vanskelig oppgave. Begynn derfor med å øve deg på et mindre stykke. Få eventuelt noen rester fra glassmesteren. Da vil du raskt oppdage at med en glasskjærer, er det faktisk ikke vanskelig å skjære i et av de hardeste materialene som finnes i et hus.

Dette koster en glasskjærer

En glasskjærer kan kjøpes fra under en femtilapp, og kan holde i mange år.

Glasskjærere finnes i flere forskjellige utgaver. Her kan du se de mest vanlige:

Slik fungerer en glasskjærer

Glasskjærere fungerer etter samme prinsipp, uansett hvilken modell du velger. En glasskjærer er oftest utstyrt med enten hjul av herdet stål eller en spiss av industridiamant eller hardmetall, som risser overflaten på glasset og lager et såkalt knekkspor. Rissen gjør glasset svakt, og når du brekker glasset, vil det dele seg i sporet og ikke andre steder. Av samme grunn er det viktig at du sørger for at rissen du lager med glasskjæreren er jevn og ubrutt, samt at rissen går helt ut til kantene på glasset. Ellers risikerer du at glasset vil knekke på feil sted.

Knuser glasset, eller det knekker på feil sted, kan det potensielt være farlig. Det er derfor en god idé både å kjøpe en glasskjærer av god kvalitet og gjøre deg flid når du skjærer glasset.

Når du bruker en glasskjærer, er det en god idé å dyppe skjæret på glasskjæreren i parafin. Det får skjærehjulet på glasskjæreren til å kjøre optimalt, og parafinen reduserer friksjonsvarmen som kan oppstå når du skjærer glass. Det gir det beste utgangspunktet for å få et rent og rett spor når du bruker en glasskjærer.

Bruk glasskjæreren til glassmosaikk

Skal du tilpasse glassmosaikk, er det enkelt med en glasskjærer. Du bruker glasskjæreren på samme måte som når du skjærer i vanlig glass.

Forskjellen på vanlig glass og glassmosaikkstein, er at glassmosaikken ikke knekker like lett som vanlig glass. Du må derfor bruke en tang for å knekke steinene.

Sørg for å bruke hansker, ettersom kantene på steinene kan være veldig skarpe.

Tips til glasstyper

Skal du i gang med et større prosjekt, for eksempel et orangeri, er det mye penger å spare ved å skjære glasset ditt selv. Vanlige firkantede ruter er de enkleste å dele med en glasskjærer. Er du ikke helt fortrolig med glasskjæreren, kan det være en god idé å få glassmesteren til å ta seg av glass med skjeve mål og vinkler.

Sikkerhetsglass eller laminert glass er ikke noe du kan dele med hjelp av en glasskjærer. Disse er forsterket med seige tråder eller plast, og derfor må det brukes spesialverktøy for å tilpasse dem.

Full takhøyde, helt opp til mønet. For mange er det en drøm å få mer lys og luft i huset – kanskje i tillegg med fine, synlige bjelker, sperrer eller takstoler.

Men kan det la seg gjøre i en helt vanlig enebolig? Og kan du velge mellom bare å åpne opp til mønet med synlige takstoler, og en løsning uten synlige elementer?

Det korte svaret er: Ja, sannsynligvis.

Dette skal du vite først

Forutsetningen for å kunne fjerne den vannrette himlingen er naturligvis at du enten kun har én etasje i huset, eller at du vil utføre operasjonen i den øverste etasjen. Det betyr samtidig at du fjerner et eventuelt loftsrom. For det er oftest et loftsrom som befinner seg mellom selve taket og den vannrette himlingen.

Deretter må du opp på loftet for å studere takkonstruksjonen. Konstruksjonen kan være veldig forskjellig fra et hus til et annet.

Bor du i et eldre hus, vil du kanskje ha takstoler med hanebjelke. Det er den typen som ofte ses frilagt i loftsleiligheter.

I en enebolig fra 60- og 70-tallet, vil du ofte finne W-takstoler eller kanskje saksetakstoler. De kan også frilegges, men det gir et helt annet utseende.

I alle tilfeller kan du, med en større eller mindre innsats, også få full takhøyde uten synlige elementer. Men det krever riktige forsterkninger, dimensjoneringer og beregninger fra en bygningsingeniør.

Gjør ingenting uten hjelp og rådgiving

Uansett hvordan huset ditt er konstruert, skal du alliere deg med en bygningsingeniør før du går videre.

I noen tilfeller er enkelt å endre takkonstruksjonen, i andre tilfeller er det vesentlig mer komplisert. Men i alle tilfeller snakker vi om det som holder taket ditt på plass og huset ditt sammen.

Så drøm gjerne videre, men få hjelp til å vurdere hvordan du fører drømmen ut i livet.

Last ned veiledningen og finn takkonstruksjonen i huset ditt

Det er ganske enkelt å finne ut hvilken takkonstruksjon huset ditt er bygget med. Du skal bare se på konstruksjonen fra innsiden, altså typisk ved å klatre opp på loftet og sammenligne med tegningene du får i denne gjør det selv-veiledningen.

I veiledningen finner du også illustrasjoner av hvordan en stue kommer til å se ut hvis vi åpner opp – både med synlige takelementer fra takstolene, og hvis vi åpner helt opp med fullstendig åpen himling.

Spørsmål:

I fjor var plenen min sterkt plaget av mose. Hvordan skal jeg fjerne det, og når gjøres det?

Svar:

Vårmånedene er faktisk gode måneder til å bekjempe mose, såfremt snøen er borte.

Det skyldes at moseputene ligger løst oppå gresset. Derfor er de enklere å bekjempe da, før de får feste i bakken.

Når det gjelder selve bekjempelsen av mosen, finnes det flere våpen du kan ta i bruk. Du kan rake over gressplenen med en løvrive med jerntenner. Du kan også ta maskiner til hjelp, og leie eller kjøpe deg en vertikalskjærer.

Et siste alternativ er å bruke kjemiske midler beregnet til å bekjempe mose.

LES OGSÅ: Vertikalskjærer til gressplenen

Spørsmål:

Jeg har et gammelt massivt tregulv, som jeg vet er blitt slipt flere ganger. Vil det tåle en runde til?

Svar:

Det kan du finne ut ved å måle litt på gulvbordene.

Stikk inn en tynn stålsparkel i sammenføyningen mellom to bord, og sett et lite merke på sparkelen ved overflaten til gulvet. Det skal være minst 4 mm ned til fjæren i sammenføyningen hvis du skal slipe gulvet. Er det mindre, blir sammenføyningene utsatte og gulvet for svakt.

Det samme gjelder lamellgulv, som dog normalt ikke kan slipes så mange ganger, fordi slitelagene på gulvene ofte er ganske tynne.

Utvalget av vinkelslipere på batteri er blitt ganske stort. Vi har funnet sju forskjellige modeller som kan kjøpes for cirka 2200 kroner eller mindre, uten batteri og lader. For å få så sammenlignbare målinger som mulig, er deltakerne testet med produsentens batterier på 4 Ah. Der dette ikke kunne skaffes, har vi valgt batterier på 3 Ah.

De tyngste vinkelsliperne er best

For mye elektrisk verktøy er det en fordel med lav vekt. Til vår store overraskelse, var ikke det tilfellet her. Faktisk er det de tyngste deltakerne som har best ergonomi, og som er mest behagelige å bruke. Det henger blant annet sammen med at en høy vekt ofte skyldes en stor og sterk motor. De tyngste maskinene har derfor ofte lettere for å løse en oppgave.

Slik har vi testet vinkelsliperne

Skjærehastigheten er et uttrykk for hvor sterk motor som sitter i maskinen. Jo sterkere den er, desto enklere er vinkelsliperen å bruke. Derfor har vi testet hastigheten ved å kutte et vannrør 10 ganger på tid.

Etterpå testet vi utholdenheten ved å kutte videre, til batteriene var tomme. Vurderingen vi har gjort, er ut fra snitt per amperetime.

Vi har også vurdert sikkerheten, og ting som spindelstopp og myk oppstart teller med.

I løpet av arbeidet har vi fortløpende vurdert ergonomien. Overraskende nok er det de tyngste maskinene som er best å jobbe med.

Uavhengig vinkelsliper test

Gjør Det Selv er 100 prosent uavhengig av produsenter, annonsører og andre kommersielle interesser.

Vår testredaktør undersøker markedet for hva som finnes, og håndplukker selv de maskinene han vil teste.

Alle produktene i testene blir utsatt for akkurat de samme harde prøvelsene, som du kan se nærmere beskrevet på disse sidene.

Vi har testet disse 7 vinkelsliperne

• DEWALT DCG405
• BOSCH ADVANCEDGRIND18
• EINHELL AXXIO
• RYOBI R18AG7-0
• AEG BEWS 18-125BL-0
• METABO WB 18 LTX BL 125 QUICK
• MAKITA DGA506Z

LAST NED HELE TESTEN og se hvilken vinkelsliper som ble den store vinneren av vår vinkelsliper test.

Vi beklager så mye!

Vi er for øyeblikket rammet av tekniske problemer, som gjør at materiallisten og byggetegningene til arbeidsbordet er forsinket.

Vi jobber på høytrykk for å få materiallisten og byggetegningene klare til å bli lagt ut her på siden så raskt som mulig.

Vi beklager igjen.

Hvis det slurves under byggingen eller oppussingen av et våtrom, kan konsekvensene være nesten katastrofale for huset – samtidig kan en feil være fullstendig skjult for det blotte øye.

Dessverre slurves det ganske ofte, og våtromsnormen skylles billedlig talt ned i toalettet. Ikke en gang i et helt nytt hus kan du være helt sikker, for det er mange steder ting kan gå galt i et våtrom.

Her kan du lese om 8 vanlige våtromsfeil.

1. Ødelagt dampsperre i taket

En dampsperre skal selvsagt alltid være tett. Men spesielt i taket rett over dusjen er fuktpåvirkningen stor. Og akkurat her sitter det ofte et spotlys eller en annen form for lampe. Risikoen for at dampsperren er utett her er derfor stor. Resultatet er dyvåt isolasjon og risiko for råte i takkonstruksjonen.

Når du renoverer: Legg en tett dampsperre. Monterer du spotlys i taket, så sørg for at du får tettet skikkelig rundt dem.

LES OGSÅ: Dampsperre for dummies

2. Utett våtromssikring

Avhengig av når badet er bygget, kan det være lagt en vanntett membran på vegger og gulv. Men det er langt fra sikkert. Ifølge reglene skal materialene i gulv og vegger kunne hindre vann i å sive gjennom.

Dette kan du hindre med en våtromsmembran, som er en tynn ”gummihud” som er smurt på gulv og vegger, under flisene. Hvis det er tilfellet, skal det helst ikke være boret hull i veggene senere, for eksempel til hyller og lignende. Det skaper nemlig risiko for at vannet likevel kan trenge gjennom.

Når du renoverer: Sørg for å få lagt en vanntett membran.

3. Sprukket fuge mellom flisene

Det er egentlig ikke et stort problem … men likevel. En flisfuge i dusjen som har sprukket, vil kunne medføre en anmerkning i en tilstandsrapport.

Egentlig et paradoks, ettersom en mørtelfuge ikke er vanntett. Vanntettheten skal sikres på annet vis, for eksempel med en våtromsmembran bak flisene.

Er det brukt en mørtelfuge i overgangen mellom vegg og gulv, vil den sprekke fordi de to bygningsdelene beveger seg litt, og da sprekker den faste fugen.

Når du renoverer: Legg en elastisk fuge mellom bygningsdeler som kan bevege seg forskjellig i forhold til hverandre. Det skjer typisk når de ikke er bygget av samme materiale.

4. Feil forhøyet gulvsluk

Hvis du renoverer et bad og for eksempel legger nye fliser oppå de gamle, er det fristende å forhøye gulvsluket selv med en forhøyning som du kan kjøpe i et byggvarehus eller på nettet. Men det kan bety at du må gjøre inngrep i våtromssikringen, og det betyr helt sikkert at du må tukle med avløpssystemet på badet.

Er du ikke helt trygg på hva du da driver med, er risikoen for utettheter stor. Lager du utettheter rundt et gulvsluk, kan det få store konsekvenser i form av fuktskader. Har du da gjort jobben selv, vil forsikringsselskapet ditt helt sikkert prøve å forkorte erstatningen mest mulig.

Når du renoverer: Bruk alltid en rørlegger med våtromsgodkjenning når du endrer på gulvsluket på badet.

5. Feil fall på gulvet

Vann renner nedover. Derfor skal baderomsgulvet ha fall mot sluket i gulvet. Fallet skal minst være 1 %, og det skal være 2 % på nedslagsfeltet for vann. I en dusjnisje betyr det at fallet skal være 2 % i en avstand på 30 cm fra gulvsluket og 80 cm fra dusjhodet.

I tillegg skal fallhøyden minst være 25 mm fra overkanten på slukristen til membranen ved døren inn til badet. Det kan være vanskelig å se om fallet på gulvet er riktig så lenge gulvet er tørt.

Når du renoverer: Lag riktig fall på gulvet.

6. Manglende høyde til døren

Et baderomsgulv skal fungere som et basseng. Hvis det blir en oversvømmelse på gulvet, skal vannet holde seg i rommet. Derfor skal høydeforskjellen mellom membranen på gulvet foran døren og gulvsluket være minst 25 mm.

Hvis avløpet blir tett, vil vannet på gulvet altså kunne stige 25 mm over avløpet uten at vannet renner ut via døråpningen.

Når du renoverer: Sørg for at fallet på gulvet stemmer med en 25 mm høydeforskjell mellom gulvet foran døren og gulvsluket. Sørg også for at gulvet foran døren har et fall på minst 1 %.

7. Feil materialer

Det er langt fra alle materialer som tåler den høye fuktigheten i et bad. Derfor snakker vi om våtromsgodkjente materialer, altså materialer som er testet for å bli brukt i baderom.

Ett eksempel er våtromsplater, som er plater av ekstrudert polystyren med en fiberforsterkning på utsiden. Hvis det er brukt andre materialer, for eksempel vanlige gipsplater eller treplater uten riktig oppbygging eller tilstrekkelig våtromssikring bak flisene, kan det være skjult fukt i veggene.

Når du renoverer: Vil du sjekke om materialene du bruker er godkjent til bruk i våtrom, kan du se en oppdatert liste over godkjente materialer på nettsiden sintefcertification.no. Klikk deg inn på ”produkttyper” og ”våtromsprodukter”.

8. Manglende gulvsluk

Det skal selvsagt være et gulvsluk i en dusjnisje. Men hvis det er badets eneste gulvsluk, skal vann fra en oversvømmet håndvask eller et tett og oversvømt toalett kunne renne ned til dette gulvsluket.

Det betyr at døren inn til dusjnisjen ikke skal lukke helt tett igjen nederst, slik at vannet ikke kan renne ned i sluket.

Det samme gjelder hvis det er en oppkant foran dusjnisjen. I så fall skal det være et gulvsluk et annet sted i rommet.

Når du renoverer: Sørg for at alt vann som eventuelt renner ut på gulvet, kan ledes til et gulvsluk.

Mikrosement er et relativt nytt produkt i Norge, men flere og flere har fått opp øynene for både mikrosement og innfargede sparkelmasser, som i løpet av kort tid kan gi selv den kjedeligste vegg et rått og toppmoderne uttrykk.

Vil du gjerne gi badet en ansiktsløftning, kan for eksempel Conteco sammen med produktene fra Ardex som vi viser deg i denne gjør det selv-veiledningen, gi deg et bad som løftes fra kjedelig til moderne med ganske enkle grep.

LES OGSÅ: Hva kan mikrosement brukes til?

Last ned veiledningen, og se hvordan du sparkler på gamle fliser

I denne gjør det selv-veiledningen viser vi deg hvordan du forvandler en gammel dusjnisje ved å påføre et tynt lag Conteco på de utdaterte veggflisene.

Det vanskeligste ved å jobbe med Conteco er blandingsprosessen. Du skal være veldig nøye med oppmålingen for å få ønsket resultat.

Vi gjennomgår, trinn for trinn, hvordan du:

• forbereder underlaget
• blander mikrosementen fra Conteco
• påfører den ferdigblandede mikrosementen

Når du jobber med våtrom, skal du bygge opp vegger og gulv slik at det ikke er fare for at den underliggende konstruksjonen skal kunne skades av eventuelt inntrengende vann.

Det betyr at det stilles krav til både oppbyggingen og til hvilke materialer som brukes. Vil du være sikker på at produktene du bruker egner seg for bruk i våtrom, kan du se om du finner produktene på www.sintefcertification.no.

Finner du ikke produktet der, betyr det likevel ikke at du ikke kan bruke det. For eksempel er det bare én av platetypene vi viser her som finnes i listen over sertifiserte vanntette plater til våtrom.

Men bruker du de andre platene sammen med godkjente tetningsprodukter i en riktig oppbygging, vil du likevel fint kunne lage et både bra og godkjent våtrom.

Veiledningene skal overholdes

Uansett hvilke plater du velger å bruke, er det viktig at du følger produsentens tekniske veiledning.

Hvis det for eksempel står i veiledningen at platen skal være minst 20 mm tykk, understøttes for minst hver 60 cm og at det maksimalt skal være 25 cm mellom hver skrue, skal alle kravene overholdes.

Alle platene skal i tillegg våtromssikres tilstrekkelig i våtsonene på badet.

Last ned gjør det selv-veiledningen

I denne gjør det selv-veiledningen gjennomgår vi 4 byggeplater som kan brukes når du skal pusse opp badet. Du kan for eksempel lese om pris, anvendelse, fordeler og ulemper ved:

• plater av ekstrudert polystyren
• plater av våtromsgips
• plater av fibergips
• plater av steinprodukter

God fornøyelse!

Hvorfor slipper fugen, når du har brukt en mindre formue på en god merkevarefugemasse, som lover at den kan tåle bevegelser på opptil flere millimeter? Det er juks og bedrag! Eller ... kanskje er det faktisk din, og ikke fugemassens skyld, at oppgaven ble totalt mislykket.

Noen fuger må nemlig byggges omhyggelig opp. Og for at du skal mestre jobben, må du først vite litt om hvordan en slik fuge egentlig virker.

En elastisk fugemasse er for eksempel ikke alltid elastisk, hvis du ikke passer på å tette den sprekken du vil fuge på riktig måte. Det kan sammenlignes med en vanlig husholdningsstrikk som limes fast. Limer du den bare i endene, er den fin og elastisk. Men limer du den på midten også, blir den slapp etter hvert. Akkurat på samme måte er det med en dårlig utført fuge. I fugens tilfelle fører det til sprekker og utettheter.

Men vet du hvordan fugen fungerer, og hvordan du skal legge fugemassen riktig, får du en elastisk forsegling som holder i mange, mange år – eller en effektiv og evig klebrig forsegling, avhengig av hvilken fugemasse du velger, og hvor du velger å bruke den.

Vil du lese mer om fugemasser? Her kan du lese mye mer om hvordan du velger riktig fugemasse

Last ned veiledningen og få oversikt over de 3 fugemassene

I denne gjør det selv-veiledningen kan du lese om hvordan du finner riktig fugemasse. Vi viser også, trinn for trinn, hvordan du fuger:

• en elastisk fuge
• en plastisk fuge
• en pyntefuge

Plankene i et plankebord kan veie mange titalls kilo til sammen, så du skal virkelig tenke over hvordan du bygger understellet.

Det enkleste er å bygge det av tre, men i tillegg til å bidra enda mer til vekten, blir det også ofte en ganske kompakt konstruksjon å se på. Derfor er to metallrammer perfekte – de er lettere og sterkere enn tre, i tillegg er de elegante å se på.

For å bygge et sett eksklusive bordbein, skal du bruke snaut sju meter firkantjern. Firkantrørene er enkle å jobbe med, og straks du har kappet til de forskjellige lengdene du skal bruke til prosjektet, er de bare å sveise sammen.

Hemmeligheten bak et godt resultat

Det viktigste når du sveiser sammen metallrammene, er å sørge for at delene er i vinkel når de sveises.

I tillegg er det også smart å sveise toppen av rammene mens de hviler på en rett flate. Da forsikrer du deg nemlig om at de to ytterste beina ikke kommer til å stikke for langt opp, slik at plankene til bordplaten ender med å ligge skjevt.

Last ned veiledningen og lær å sveise selv

Uansett om du er rutinert eller helt fersk sveiser, kan vi garantere et godt resultat hvis du følger denne oppskriften.

Det er ikke noe vanskelig i prosessen, som i grove trekk bare er to firkanter som skal sveises sammen.

Vi viser hvordan du:

• skjærer ut delene
• borer hull til skruehodet, slik at det skjules inne i profilen
• sveiser sammen rammen

I denne artikkelen bruker vi et CO2-apparat, men du kan også bruke et elektrodeapparat til jobben.

Vi har tidligere også vist flotte japanske treskjøter som er ekstremt vanskelige å lage, men det blir nok ikke vanskeligere enn dette. ”Sunrise dovetails” er nemlig en tappskjøt med lange og tynne tapper, der samtlige stritter og vrir seg i feil retning.

Det finnes en lang matematisk forklaring på hvordan det kan stemme at sammenføyningen faktisk passer sammen, selv om tappene vrir seg mer og mer utover og er bredere i toppen enn i bunnen.

Og hvis du blir smittet av en gal japansk snekker og vil lage dine egne personlige, avanserte utgaver av ”sunrise dovetails”, kan du raskt og enkelt google deg frem til formelen.

Store tapper og mykt tre

Her har vi redusert matematikken til et minimum, og så lenge du holder deg til å speile tappene nøyaktig fra det ene emnet til det andre, fungerer det.

Når du gir deg i kast med å lage dine første ”sunrise dovetails”, er det en god idé å begynne med så brede tapper som mulig.

Du kan selv bestemme både antallet og bredden på dem, og jo færre det er og jo bredere de er, desto enklere er de å ha med å gjøre.

Det er også en fordel å begynne i en myk tresort, for eksempel furu. Mykt tre er enklere å jobbe med, og tappene kan også vri seg litt mer i mykt enn i hardt tre når du sammenføyer de to emnene.

Sist, men ikke minst, kan det også lønne seg å investere i en såkalt stikkpasser og et strekmål. Riktig god fornøyelse!

Last ned veiledningen og lær å lage verdens seigeste treskjøt

Det blir ikke mye vanskeligere enn dette, og det krever tålmodighet og fingerferdighet å lage verdens seigeste treskjøt. I denne gjør det selv-veiledningen viser vi, trinn for trinn, hvordan du:

• tegner opp mønsteret
• sager ut og renser opp med stemjern

Riktig god fornøyelse!

Med opptil 4000 små slag hvert minutt, slår slagtrekkeren inn skruen i små rykk. Det gjør maskinen både sterkere og mer skånsom å jobbe med enn en vanlig skrumaskin.

Mens du med en skrumaskin må legge litt krefter i skruingen, opplever du stort sett ingen vridning i verken arm eller skulder med en slagtrekker. Etter 500 skruer, er det en forskjell som merkes tydelig.

Krevende test av slagtrekkere

For å teste hastighet og styrke, har vi brukt både vanlige treskruer, karmskruer og store franske treskruer. Selv om ingen klarte å skru de sistnevnte helt inn, gir testen et godt bilde av styrkeforholdet mellom deltakerne.

Alle maskinene er testet med produsentens mest moderne batterier på 4 Ah. Der dette ikke var tilgjengelig, har vi brukt et batteri på 3 Ah.

Uavhengig test av slagtrekkere

Gjør Det Selv er 100 prosent uavhengig av produsenter, annonsører og andre kommersielle interesser.

Vår testredaktør undersøker markedet for hva som finnes, og håndplukker selv de maskinene han vil teste.

Alle produktene i testene blir utsatt for akkurat de samme harde prøvelsene, som du kan se nærmere beskrevet på disse sidene.

Slik har vi testet slagtrekkerne

Jo sterkere slagtrekkeren er, desto mer allsidig er den, og desto flere oppgaver kan den løse. Derfor har vi testet styrken ved å skru en 12 mm fransk treskrue så langt inn som mulig.

De fleste vil nok bruke en slagtrekker til vanlige treskruer eller litt mer krevende karmskruer. Vi har testet hastigheten på slagtrekkerne med begge skruetypene.

I løpet av testen har vi fortløpende vurdert ergonomien. Fordi maskinene er nokså like, er det små ting som utgjør forskjellene.

Vi har også målt støyen. Alle deltakerne bråker mye, så de bør brukes med hørselvern.

Vi har testet disse 7 slagtrekkerne

• MAKITA DTD171Z
• DEWALT DCF887N
• RYOBI R18IDBL-0
• AEG BSS18B6-0
• BOSCH PDR 18 LI
• BLACK+DECKER BDCIM18N-XJ
• METABO SSD 18 LTX 200 BL

Last ned hele testen, og se hvilken slagtrekker som ble den store vinneren av vår slagtrekker test.

Når du stabler verktøy, står det stabilt, tar minimal plass, og det er enkelt å fjerne og legge til, alt etter oppgaven.

Flere store produsenter, for eksempel Bosch, har utviklet stablekasser til det elektriske verktøyet sitt. Det gjør det enkelt både å frakte og oppbevare.

For en håndverker som kjører rundt med verktøy i bilen, er det smart at verktøyet tar liten plass og står stabilt.

Men det er også kjekt for “amatør”-håndverkere å ha kontroll på verktøyet, og enkelt kunne sette sammen en verktøykasse med kun det du har bruk for.

Med en verktøykasse i moduler har du muligheten til å sortere verktøy og deler i forskjellige kasser, der alt i én kasse passer til en bestemt type arbeid. Dermed kan du klikke kassene av og på etter behov og bare ta med deg det du trenger.

LES OGSÅ: Se de forskjellige typene verktøykasser

Last ned veiledningen og bygg din egen verktøykasse i moduler

I denne gjør det selv-veiledningen viser vi hvordan du bygger verktøykassen, som består av tre kasser i alt, der alle har forskjellig høyde.

Vi viser hvordan du:

• sager spor til bunn og romdelere
• sager ut delene av kryssfinér
• limer sammen delene
• lager forsterkning på hjørnene
• bygger en mal til hjørnene
• monterer beslag og lager et håndtak

Spørsmål:

Jeg skal sette opp en ny postkasse. Hvordan setter jeg fast en gjengestang i et underlag av betong?

Svar:

Du borer et hull og fyller det med en forankringsmørtel. Det er en spesiell tokomponent mørtel i sprøytepatron, som du kjenner fra fugemasser.

Sprøyt massen ned i hullet, etter at du har forsikret deg om at alt borestøvet er fjernet fra hullet. Press gjengestangen forsiktig ned i mørtelen, slik at den ikke presser opp for mye masse.

Mørtelen herder raskt, så du har kun cirka 30 minutter å jobbe på.

Mørtel på tube

Prisen for en tube forankringsmørtel er cirka 100 kroner. Mørtelen kan også brukes i lettbetong og massiv stein.

LES OGSÅ: Velg riktig mørtel

“Jeg har masser av gaffatape – den limer veldig godt, så den fungerer vel også på dampsperrer?”

Ja, kanskje. Men den er ikke laget for å tape dampsperre, derfor er den heller ikke testet for dette. Dermed risikerer du at tapen slipper taket i dampsperrefolien, og da er konsekvensene plutselig alvorlige: Du risikerer at varm, fuktig inneluft trenger inn i isolasjonen, møter kulde og kondenserer, slik at du kan få muggsopp og mulig råte i konstruksjonen. Bruk derfor dampsperretape!

Dampsperretape gir deg garanti

Et nesten like viktig poeng er at HVIS tapen slipper taket, og du får følgeskader i huset, så vil forsikringsselskapet kunne kreve at produsentens anvisninger for dampsperren er fulgt.

Produsentene av dampsperre er også de som lager dampsperretapen, og de garanterer at hvis du bruker deres dampsperrefolie og deres dampsperretape sammen, så holder det. Men bruker du en annen type tape, så er det på egen risiko. Da risikerer du å måtte vinke farvel til en eventuell forsikringssum.

LES OGSÅ: Dampsperre for dummies

Dampsperretapen skal brukes riktig

Selv om du bruker riktig dampsperretape, er du ikke sikret. Du skal også følge de øvrige anvisningene fra produsenten. Det betyr for eksempel at dampsperretapen skal brukes på en bestemt måte. Lar du to lengder dampsperrefolie overlappe for å tape dem sammen til en bredere lengde som kan dekke hele veggen eller taket, skal sammenføyningen være over et fast underlag. Du skal altså ikke teipe sammen lengdene over myk isolasjon. Det skal skje på et spikerslag, en sperre eller et annet fast underlag, slik at du kan trykke dampsperretapen godt fast.

Det finnes flere typer dampsperretape

Den mest vanlige typen dampsperretape er laget til rette sammenføyninger av dampsperrefolie, eller til å tape fast folien til vegger og gulv. Men det finnes også mer fleksible utgaver, som er praktiske hvis du skal tette rundt en gjennomføring, for eksempel et ventilasjonsrør. Men igjen bør dampsperretapen være av samme fabrikat som folien.

Reglene gjelder også lim

Én ting er dampsperretape, men skal du lime fast dampsperrefolie til en vegg, for eksempel fordi du legger dampsperre i et tak og lar den rekke et stykke ned på veggen slik at den henger sammen med veggens dampsperre, kan det være praktisk å bruke lim fremfor tape.

Men også her skal du følge reglene om produsentenes anvisninger. I praksis vil det si at du skal bruke et folielim. Det er nemlig testet til formålet.

"Jeg har et veldig bra monteringslim, som jeg bruker til alt. Det er utrolig sterkt, så det fungerer vel også her?"

Ja, kanskje. Men det kan like gjerne hende at det slipper tak i dampsperrefolien etter noen måneder eller år. Dermed har du også her risikoen for sopp og råte.

Når vi snakker om gipsskruer, kan vi grovt sett dele dem i to kategorier:

• En gipsskrue som brukes når du bygger en gipsvegg eller et gipstak. Disse skruene til gipsplater kalles også gipsplateskruer, og skruene har til formål å holde gipsplatene fast mot underlaget – som regel et skjelett av tre eller stål.

• En gipsskrue som brukes når forskjellige emner skal monteres i/på gipsplatene – for eksempel ved opphenging av bilder eller lamper.

Gipsskruer – når du bygger med vanlige gipsplater

Når du bygger med vanlige gipsplater, skal hodet til gipsskruen undersenkes i platen, slik at du etterpå enkelt kan sparkle deg til en helt plan gipsvegg. Samtidig skal ikke gipsskruen ødelegge pappen som holder sammen platen. Skjer det, mister gipsskruen nemlig taket i platen, slik at den ikke lenger kan holdes fast mot underlaget.

LES OGSÅ: Slik sparkler du gipsplater

Gipsskruens oppbygging:

• Gipsskruens hode - er ofte trompetformet, slik at det enkelt kan undersenkes i platen uten å ødelegge pappen. Gipsskruens gjenger - skal ikke holde i platen men er i stedet tilpasset underlaget som gipsplaten skal skrus fast til. Til stål er det behov for fine gjenger, mens skruer til tre skal ha grovere gjenger.

• Gipsskruens lengde - bestemmes av om den skal gjennom én eller to gipsplater, samt om den skal gripe i tre eller stål. I stål skal gipsskruen bare gjennom profilen for å få godt tak. I tre skal skruen skrus inn et stykke, for at skruen skal få et skikkelig grep.

Gipsskruer – når du bygger med spesialgips

Spesialgips, for eksempel fibergips, er vesentlig hardere enn en vanlig gipsplate. Derfor skal du også bruke andre gipsskruer. Gipsskruene til den harde gipsen har typisk et mindre hode, som er lettere å undersenke i platen. I tillegg har gipsskruen ofte motsatte gjenger (freseriller) rett under hodet. Det letter undersenkingen og sikrer at gipsplaten presses mot underlaget, slik at platen ikke sprekker når gipsskruen skrus inn. Når det gjelder gipsskruens lengde, brukes de samme reglene som for vanlige gipsskruer.

Slik skrur du gipsskruen i riktig dybde

Når du monterer gipsplater er det viktig at skruene monteres i riktig dybde. Det gjøres enklest med en spesiell skrumaskin for gipsskruer. En billigere løsning er en spesialbits, som passer i en vanlig skrumaskin. I videoen kan du se de to metodene.

Slik fjerner du gipsskruen

Når du bygger en gipsvegg, er det viktig at gipsskruen treffer skjelettet bak gipsplaten. Gjør den ikke det, skal skruen skrus ut igjen. I denne videoen kan du se hvordan det gjøres.

Gipsskruer til opphenging

Mens gipsskruer til montering av gipsplater skal gripe i noe bak platen, skal gipsskruer til opphenging uten bruk av plugger gripe i selve platen. Det krever veldig grove gjenger. Bæreevnen er likevel begrenset, fordi kjernen til gipsplaten er relativt porøs. Skal du henge opp tunge emner på en gipsvegg, anbefaler vi derfor at du bruker en gipsplugg eller et gipsanker, som på den ene eller andre måten danner et hold på baksiden av gipsplaten.

LES OGSÅ: Slik bygger du din egen gipsplateheis