Gips er et naturlig mineral, også kalt kalsiumsulfat, og finnes i det meste av verden. Gipsen som brukes i byggeindustrien, og dermed i gipsplater, er såkalt brent gips som er blitt oppvarmet til 120-180 grader.

Hva er en gipsplate?

Det finnes flere typer gipsplater, men de fleste forbinder nok en gipsplate med den grå standardplaten, som blir brukt til kledning i både tak og vegger, for eksempel ved bygging av en skillevegg.

De fleste gipsplater til gjør det selv-bruk er 12,5 x 1200 x 2400 mm, og består av en hard kjerne av gips kledd med papir på begge sider. Gipsplater er også utstyrt med en såkalt sparkelkant, noe som vil si at platene er en anelse tynnere på langsidene.

LES OGSÅ: Bli ekspert på gipsplater på 5 minutter

Hvordan jobber du med gips?

Det er forholdsvis enkelt å jobbe med gips. Har du en blyant, en hobbykniv, en skrumaskin og en eske gipsskruer, er du allerede godt i gang. Når du skal tilpasse en gipsplate, merker du opp med en blyant på forsiden (den lysegrå siden), før du skjærer gjennom pappen i streken med en hobbykniv.

For å få et rett snitt, kan du med fordel skjære langs en rettholt, et langt vater eller et rett bord. Når du har skåret, kan du knekke av den overskytende delen av gipsplaten og skjære den helt løs med en hobbykniv.

De viktige gipsskruene

Uansett om du skal montere gips på et skjelett av trelekter eller stålprofiler, er det avgjørende at du bruker gipsskruer som er beregnet til formålet. Gipsskruer har den fordelen at de er laget for ikke å skade papiret på gipsplaten når de monteres.

Gipsskruer skal sitte 1-2 mm under overflaten på gipsplaten. Skrur du dem for langt inn, risikerer du nemlig å skru gjennom papiret på platen – og da mister skruen holdet i platen. Derfor er en bits til gipsskruer smart. Den spesielle bitsen har nemlig en krage som gjør at du ikke kan skru skruen for langt inn, men kun akkurat et par mm inn i gipsplaten, slik at du akkurat kan sparkle over skruehodet senere.

Gipsplater er store å håndtere alene – særlig hvis du skal lage en gipshimling. Derfor er en såkalt gipsheis gull verdt. Når du har skrudd fast gipsplatene, skal de sparkles og enten males eller tapetseres. Husk å legge sparkelpapir i overgangene mellom gipsplatene når du sparkler.

LES OGSÅ: Slik sparkler du gipsplater

Hva mer kan man bruke gips til?

I tillegg til den tradisjonelle bruken av gips som kledning til vegger, tak og skillevegger, kan gips også brukes til andre ting. For eksempel til stukkatur eller som hobbygips til støping av figurer, lysestaker eller andre ting.

Lekter er en av de mest vanlige trematerialene, og brukes til mange byggeprosjekter – både ute og inne. Derfor finnes lekter også i både trykkimpregnerte og ubehandlede versjoner, i både gran og furu.

Trykkimpregnerte lekter brukes til utendørs prosjekter og skal aldri brukes innendørs. Innendørs skal du kun bruke ubehandlede lekter.

LES OGSÅ: Trykkimpregnert tre - bra eller ikke?

Lekter – dimensjoner

Overgangen mellom det som byggvarehusene omtaler som lekter og rekker er flytende, og mange bruker begrepet lekter om begge deler, selv om lektene egentlig er tynnere enn rekker. Lekter er gjerne opptil 36 mm tykke, mens rekker er opptil 73 mm tykke – men her bruker vi altså betegnelsen lekter om begge deler.

Lekter som materialer har en mellomstørrelse, som gjør dem anvendelig til mange typer prosjekter. For eksempel til reisverk i en vegg, lekter på et tak og tverrstivere til et gjerde eller et rekkverk.

Størrelsene spenner gjerne fra 11 mm × 23 mm, til 75 mm × 75 mm

Lekter til takstein

Når du legger takstein på et tak, skal du bruke to forskjellige typer lekter. Den ene typen er de såkalte sløyfene, som legges i takets fallretning. Disse skaper lufting under taksteinene, og tykkelsen på dem varierer med fallet på taket. Typiske tykkelser er fra 23 til 36 mm.

Som bæring til taksteinene legges såkalte taklekter på tvers av takets fallretning. Dimensjoneringen på disse avhenger av spennvidden på dem, og størrelsene som brukes er for eksempel 30 x48 mm, 30 x 73 mm og 36 x 73 mm. Sjekk alltid kravene til taket ditt og taksteinene du bruker.

Lekter til en skillevegg

Lekter til en skillevegg tilpasses gjerne til isolasjonen som legges inn i veggen. Bygger du en enkel skillevegg hjemme, er det ikke noe krav om at den skal isoleres, men ved å gjøre det bremser du støy mellom rommene, og et eventuelt branntilløp hemmes ekstra.

Vanlige dimensjoner på lekter til en skillevegg er derfor 36 x 73 mm, som passer til 75 mm tykk isolasjon.

LES OGSÅ: Slik bygger du en skillevegg

Spørsmål:

Jeg har flere ting jeg skal male med heldekkende trebeskyttelse. Må jeg da virkelig bruke penger på grunningsolje?

Svar:

Ja, det er vår klare anbefaling. Grunningsoljen trenger nemlig mye dypere inn i treet enn den heldekkende trebeskyttelsen.

Beskyttes ikke treet med den spesielle, soppdrepende grunningsoljen, risikerer du at treet blir angrepet av sopp og råte, og da må du begynne forfra.

Derfor er det en dårlig idé å hoppe over grunningsoljen. I tillegg til bedre beskyttelse, skaper oljen også en bedre vedheft for trebeskyttelsen.

Spørsmål:

Vi må bytte ut toalettet. Jeg vil gjerne ha en vegghengt modell, men vil veggen tåle den tunge vekten?

Svar:

Selv om det kalles et vegghengt toalett, så henger toalettet faktisk ikke på veggen. Det monteres i stedet på en ramme, som skjules bak en “kasse” i veggen. Den består typisk av våtromsplater, som settes rundt rammen.

Dermed er det ikke veggen som skal bære det tunge lasset, selv om toppen av rammen dog skal settes fast til veggen, slik at den blir stående.

LES OGSÅ: 3 grunner til å velge vegghengt toalett

For mange gjør det selv-ere er det en drøm å kunne innrede sitt eget verksted: å ha plass til å jobbe med lange planker og store plater, samtidig som du har full oversikt over og kontroll på verktøyet.

For de heldige kan drømmen oppfylles i en kjeller, en tidligere garasje eller et annet sted med god plass. Til de som ikke er så heldige, kan kanskje et hjørne i kjellerboden eller en utvidelse av uteboden fungere som verksted, med både oppbevaring av verktøy og utstyr og et solid arbeidsbord.

Uansett hvor verkstedet skal innredes, bør du begynne med å tenke over hvilke oppgaver du oftest utfører. På bakgrunn av det, kan du bestemme hvor stor plass som skal avsettes til arbeidsbord, hyller, verktøytavle mv., og du kan sørge for skikkelig belysning.

Når det gjelder oppbevaring, får du aldri plass nok – men du kan utnytte den plassen du har optimalt.

De 4 viktigste elementene

I denne gjør det selv-veiledningen kan du se hvordan du innreder et velfungerende verksted. Vi gjennomgår 4 helt sentrale elementer:

Innredning:
Når du innreder et verksted, skal du kunne ha oversikten over verktøyet.

Oppbevaring:
Oversikt og utnyttelse av plassen er stikkordene, når du skal finne plass til verktøy og materialer.

Lys:
Du skal kunne se hva du driver med i verkstedet. Derfor har du behov for flere typer lys.

Arbeidsbord:
Arbeidsbordet er det aller viktigste i verkstedet. Det kan lages på utallige måter.

Du får tips og triks til verkstedet i veiledningen du kan laste ned på denne siden.

Verktøytavlen lages av lister. To loddrette lister i hver side bestemmer lengden på tavlen. I tillegg plasserer vi totalt sju tverrgående lister mellom de to loddrette. Dermed kan vi montere verktøyholdere i seks rekker.

Verktøyholderne består av et stykke kryssfinér som settes mellom et frest spor og en frest fals i de tverrgående listene. På kryssfinéren skrus det fast treklosser som holdere, som får frest eller boret ut plass til verktøy.

Gipsplater er lette, enkle å jobbe med, og de gir en fin, glatt flate som kan sparkles eller tapetseres og males.

Men en vegg som bare er kledd med ett eller to lag gips, har noen ulemper: Den er verken skrufast eller overveldende sterk.

Du kan riktig nok skru opp selv tunge ting på en gipsvegg, men det krever spesialplugger, eller at du under oppbyggingen av veggen bygger inn forsterkende lekter.

Tre på baksiden gir styrke

Derfor er denne løsningen smart: I stedet for to lag gips, kan du bruke ett lag kryssfinér, OSB eller rupanel, med ett lag gips på utsiden.

Dermed kan du skru og spikre opp nesten hva som helst på veggen, uten at du trenger å tenke på spesialplugger. Du trenger heller ikke på forhånd å finne ut hvor flatskjermen skal henges opp, for veggen kan bære på hele veggflaten.

Under oppbyggingen vil du også oppdage at det er enklere å skru fast gipsplatene, fordi du ikke trenger å ta hensyn til hvor lektene i skjelettet på baksiden er plassert.

Før du setter i gang, skal du gjøre et par valg, både i forhold til skjelettet og treplaten.

Last ned gjør det selv-veiledningen

I denne gjør det selv-veiledningen kan du se hvordan du bygger en solid gipsvegg. Hvis du gjør deg flid med skjelettet, er ikke resten vanskelig. Bare mål opp nøyaktig.

I veiledningen får du en detaljert illustrasjon av hvordan veggen bygges opp, en komplett materialliste og vi viser hvordan du:

• bygger skjelettet i enten tre eller stål
• skrur på selve gipsplatene.

1. Spenn med én hånd

Det krever to hender å plassere og spenne en klassisk skrutvinge. En moderne spenntvinge kan du derimot spenne med én hånd, noe som er praktisk når du jobber alene. Står du for eksempel i en stige, kan du spenne sammen to emner med den ene hånden, mens du holder godt fast i konstruksjonen med den andre, slik at du ikke risikerer å miste balansen i stigen.

Pris: fra cirka 100 kroner.

2. Mål opp med begge hender fri

Du kommer langt med en tommestokk, et vater og en spiss blyant, men når du jobber alene gjør en krysslaser jobben enklere.

Uansett om du skal henge opp noe på veggen, legge fliser på badet eller montere en veggsvill til en ny terrasse, løser krysslaseren oppgaven mens du har begge hender ledig til å streke opp og bore med.

Det eneste du skal sørge for, er å plassere krysslaseren noenlunde plant i ønsket høyde.

Pris: fra cirka 400 kroner.

3. Bær platene med en platebærer

De fleste av oss vet hvor vanskelig det er å bære en plate på 122 x 244 cm alene. Selv hvis man er to kan det skape problemer. Det er nemlig ikke enkelt å holde en tung og lite hendig plate, uten at den glir ut av hendene.

Allierer du deg derimot med en platebærer, har du verken bruk for hjelp eller store muskler. Med et fast grep i håndtaket og en støttende hånd på platen, går jobben nemlig som smurt.

Platebæreren gir deg flere krefter og bedre balanse, fordi du slipper å bøye deg og ikke trenger å løfte så høyt.

Pris: fra cirka 100 kroner.

4. Hold gipsplaten svevende

Skal du sette opp én enkelt gipsplate i taket, kan du ofte klare deg med en hjemmelaget “T” av to lekter, som settes i spenn mellom gipsplaten og gulvet. Men skal du montere flere plater, lønner det seg virkelig å bruke en gipsheis.

Den fungerer ved at du legger gipsplaten på bærearmene og heiser den opp ved å dreie på rattet. Dermed har du begge hender ledig til å skru fast platen.

Pris: fra cirka 1500 kroner (leies for cirka 150 kr/døgn)

LES OGSÅ: Gipsheis for kun 250 kroner

5. Løft med foten

Noen lar gipsplaten stå på gulvet, mens andre foretrekker å sette den fast 10-15 mm over gulvet. Hører du til sistnevnte gruppe, er det her vippefoten kommer inn i bildet.

Ved å sette gipsplaten på vippefoten kan du heve platen ved å tråkke ned på foten. Vektstangprinsippet sørger med andre ord for at du med beskjeden kraft kan heve gipsplaten, slik at du enkelt, bekvemt og uten hjelp fra andre kan skru den fast.

Pris: fra cirka 200 kroner.

En betongtrapp utsettes for stor slitasje og kraftige temperatursvingningner. Er det først blitt en skade i trappen, er den ekstra sårbar. Det trenger ned vann, som fryser til is og sprenger av nye biter puss og betong. Derfor gjelder det å få reparert hullene, før de vokser seg enda større.

Det er viktig at alle løse biter fjernes, før du begynner å fylle hullene med ny betong. Du skal være oppmerksom på at ikke alle løse biter synes med det blotte øye. Men hvis du banker på trappen med en hammer, vil du kunne høre på lyden om betongen sitter skikkelig fast.

Hvis noen av hullene som skal repareres er små, kan det lønne seg å hakke av litt ekstra. Da får du nemlig fylt i mer betong, og jo tykkere laget av reparasjonsmørtel er, desto bedre holder reparasjonen senere.

Reparasjonsmørtel kan du kjøpe ferdig blandet i sekk, som du bare tilsetter vann – det er enkelt og greit.

LES OGSÅ: Velg riktig mørtel

Redd den slitte betongtrappen

I denne gjør det selv-veiledningen kan du se hvordan du fikser en slitt betongtrapp, slik at den holder i årevis. Alle kan henge med, men det er viktig at du er nøye med å fjerne all løs puss, slik at du bygger opp på helt fast bunn.

Vi viser hvordan du:

• fjerner den løse pussen
• klargjør til ny betong
• reparerer hullene og sliper etter
• maler trappen og gelenderet
• kler trappen med fliser

3 teknikker til en rå betongvegg

I denne gjør det selv veiledningen gjennomgår vi 3 spesielle sparklingsteknikker med henholdsvis en murerskje, en bred sparkel og vinylteip, som får det endelige resultatet til å se ut som betong. Vi viser hvordan du:

• klargjør veggen til gipspuss
• blander gipspuss
• pusser veggen
• maler og lakkerer veggen

God fornøyelse!

Det vanligste materialet å bruke når det skal støpes gulv som underlag til for eksempel fliser, er betong – med god grunn. Betong er nemlig både sterkt, billig og holdbart. Men det er også tungt, støvende og det bærer lyd gjennom konstruksjonen. I tillegg skal betong gjerne tørke opptil en måned.

Vi har derfor støpt et 10 m2 gulv med Thermodyn. Materialet i seg selv veier cirka en fjerdedel av betong, det støver minimalt og det er allerede tørt etter 12-24 timer. I tillegg bidrar det til å dempe trinnlyd med så mye som 18-32 Db. Vekten gjør også materialet til et opplagt alternativ til betong, hvis du for eksempel skal støpe gulv i andre etasje i et hus.

En annen stor fordel er at Thermodyn kan legges direkte på vannfast kryssfinér.

Slik støper du med Thermodyn

I denne gjør det selv-veiledningen kan du se hvordan du støper et gulv med Thermodyn. Alle kan legge gulv med det smarte materialet, men det er avgjørende å avsette riktig høyde og dekke grundig til.

Vi viser hvordan du:

• fordeler granulatet
• lukker overflaten med selvnivellerende gulvsparkelmasse

Hvordan brukes plastplater?

Plastplater er vanskelige å sage i. Blir de for varme, kan de smelte rundt bladet. Derfor gjelder det å velge riktig verktøy: en stikksag med et blad til PVC eller en vinkelsliper med metallskive.

Gjelder det trapesplater, lønner det seg i tillegg å sette fast platen (eller flere lag plater) med en tverrgående lekt, slik at den ikke kan bevege seg mens du sager.

Monteringssystemene varierer fra produsent til produsent når det gjelder plastplater av polykarbonat. De fleste har dog en eller annen form for klikksystem.

De billigere trapesplatene monteres likt uavhengig av produsent. Platene legges med overlapp (typisk to bølgetopper og én bølgedal), og platene skrus med selvskjærende skruer – alltid i en bølgetopp.

Dimensjoner

Målene på takplater av plast varierer en del fra produsent til produsent. Men som en tommelfingerregel kan du regne med at de fleste plater er enten 20 cm, 60 cm eller en drøy meter brede. Platene fås i lengder fra 2 til 7 meter – med enkelte unntak.

Gjennomsiktighet

PVC-platene fås i både en klar og en tonet variant. De klare slipper inn cirka 85 prosent lys, mens de tonede typisk slipper inn cirka 20 prosent mindre lys. Platene av polykarbonat fås også i flere varianter, for eksempel klare og opalhvite. De fleste av de klare slipper inn 55-75 prosent lys. De glasslignende variantene slipper inn helt opptil 90 prosent lys. De opalhvite platene slipper inn mellom 30 og 55 prosent.

Viktig om plastplater!

Et UV-filter, som beskytter mot de nedbrytende strålene fra solen, er avgjørende for platens levetid. Det finnes plater som er utstyrt med ekstra UV-filter på den ene siden. De er opplagte til tak som vender mot sør og dermed er i direkte sollys.

De billigste plastplatene av PVC er populære, og de kan være et godt valg til enkle uthus og andre steder der utseendet ikke er viktig. Vær likevel oppmerksom på at de er mindre motstandsdyktige mot trykk fra for eksempel snø, eller slag fra nedbør eller greiner som faller ned.

I den gratis gjør det selv-veiledningen under, kan du se hvordan du skjærer ut og monterer verktøyet til arbeidsbordet.

Vi har også lagt arbeidstegningene som blir omtalt i veiledningen tilgjengelige i linken under.

LAST NED ARBEIDSTEGNINGENE HER

Spørsmål:

Skal jeg velge de brede platene på 120 cm, eller de smale på 90 cm? Hva er fordelen ved de brede?

Svar:

Fordelen ved de brede gipsplatene er at du skal montere færre av dem. Det blir mindre skruarbeid. Når du er ferdig med å skru, er det også mindre sparkling, fordi det er færre plater.

Men det er også en ulempe med de brede platene, og det er at de er litt vanskeligere å håndtere. Den ekstra bredden på 30 cm utgjør en bra forskjell. Hvis du jobber alene, er det derfor enklere å håndtere plater på 90 cm.

Normalt brukes det gipsplater med en lengde på 240 cm, men det finnes også plater i halv lengde.

Generelt anbefaler vi deg å kjøpe store plater, fordi det gir mindre arbeid.

LES OGSÅ: Bli ekspert på gipsplater på 5 minutter

Spørsmål:

Hvor dypt skal armeringen ligge?

Svar:

Ved utendørs støpearbeid, der betongen utsettes for både vind og nedbør, skal det være et betonglag på minst 5 cm over armeringen (som består av jernstenger eller armeringsnett). Betonglaget sikrer at armeringen blir tilstrekkelig dekket, slik at den ikke ruster opp inne i betongen, og gir rustgjennomslag til overflaten.

LES OGSÅ: Når skal jeg bruke armeringsnett?

Alle robotgressklippere fungerer grunnleggende på samme måte. Først skal du legge ut en grensekabel rundt plenen for å markere området som skal klippes. Kabelen legges oppå plenen, der den holdes på plass av små plugger. I takt med at gresset vokser, forsvinner kabelen ned i plenen, og etter en uke eller to i høysesongen er kabelen helt skjult.

Når det er gjort, skal ladestasjonen settes opp, og roboten skal programmeres. For det meste er dette relativt enkelt, og du kan normalt gjøre jobben i løpet av en formiddag.

Fordi robotgressklipperne klipper ofte, blir avklippet veldig fint, og du lar det bare ligge på plenen. Det bidrar med næring til plenen og gjør den frisk og sunn. Robotgressklipperne kan ikke håndtere høyt gress. Det er derfor nødvendig å klippe plenen helt ned med en vanlig gressklipper en siste gang, før du overlater gressklippingen til en robotgressklipper.

Stor forskjell på klippetiden

Robotgressklipperne har på skift kjørt på den samme plenen på 250 m2 i 14 dager hver. Vi har fulgt produsentenes anbefalinger om klippetid, og alle robotgressklipperne leverte et pent resultat. Men det var stor forskjell på hvor mange timer hver av dem måtte bruke. De mest tidkrevende hadde behov for å klippe 15 timer i uken, mens den raskeste kun brukte fem timer.

Vi har også testet hvordan robotgressklipperne klarte forskjellige utfordringer – om de kunne navigere seg rundt nedfallsfrukt, om de kjørte seg fast mot den vannrette delen av beina på en trampoline og om de var i stand til å finne gjennom en smal passasje på 60 cm for å klippe gresset ordentlig. Ingen klarte seg feilfritt. Men noen viste seg å være klart mer driftssikre enn andre.

Slik har vi testet i robotgressklipper-testen

Ettersom alle robotgressklipperne leverte et pent og jevnt klipperesultat, har vi i stedet testet hvor mange timer robotgressklipperne må klippe hver uke for å få til det gode resultatet.

I testperioden på 14 dager har vi registrert hvor mange ganger robotene kjørte av plenen eller strandet midt på den, slik at de manuelt måtte løftes tilbake til ladestasjonen.

Vi har også testet hvordan deltakerne unngår hindringer som nedfallsfrukt, vannrette bein på en trampoline og en smal passasje. Det siste testparameteret er hvor enkelt det er å få maskinene satt opp og programmert.

Uavhengig robotgressklipper-test

Gjør Det Selv er 100 prosent uavhengig av produsenter, annonsører og andre kommersielle interesser.

Vår testredaktør undersøker markedet for hva som finnes, og håndplukker selv de maskinene han vil teste.

Alle produktene i testene blir utsatt for akkurat de samme harde prøvelsene, som du kan se nærmere beskrevet på disse sidene.

Vi har testet disse robotgressklipperne

• AL-KO ROBONLINHO 500
• GROUW L1200
• BOSCH INDEGO S+ 400
• GARDENA SILENO LIFE
• WORX LANDROID M700

LAST NED HELE TESTEN og se hvilken robotgressklipper som ble den store vinneren av vår robotgressklipper-test.

Det krever en ekstra innsats å bygge med hardtre. Bordene er vanskeligere å rette inn, og du må forbore før du skrur. Her får du 3 tips til å bygge med hardtre:

1. Forboring med metallbor
Når du bygger en terrasse i hardtre, er det nødvendig å forbore, fordi bordene ellers sprekker – hvis du i det hele tatt klarer å skru inn en skrue! Ipé er så hardt, at du med fordel kan bruke et såkalt HSS-bor, som egentlig er beregnet til metall. Et vanlig trebor vil slites ut altfor raskt.

2. Skruer som ikke krever forsenkning
Til denne terrassen er det brukt NKT High End KV.A4 (syrefrie) 6 x 60 mm skruer. Det er en bred og robust skrue, med den fordelen at det ikke er nødvendig å forsenke selve skruehodet. Etter at det først er boret med et 5,5 mm bor, forsvinner det lille skruehodet nemlig enkelt ned i treet, der det blir nesten usynlig.

3. Sagblad med mange tenner
Når du skal sage i veldig hardt tre, er det alltid en fordel å bruke et sagblad med mange tenner. Snittet blir penere, fordi treet fliser seg mindre opp, og motoren belastes mindre. I dette prosjektet er alt skåret med en kapp-/gjærsag på batteri, utstyrt med et sagblad med 48 tenner.

LES OGSÅ: Terrassebord - hvilket tre er best?

Se hvordan du bygger terrassen i hardtre

I denne gjør det selv-veiledningen kan du se hvordan du bygger den flotte treterrassen. Vi viser blant annet hvordan du understøtter terrassen med en kombinasjon av:

• bjelkesko satt fast på veggen til tilfarerne
• stolpesko nedstøpt i betong, som understøtter en bunnsvill
• betongheller som utgjør et stabilt og solid underlag
• bunnsvillen, som er en kraftig bjelke som brukes til støtte og feste for tilfarerne på den ytterste delen av terrassen.

Vi viser selvfølgelig også hvordan du legger selve terrassebordene på det underliggende treskjelettet.

God fornøyelse!

En lekker, velpleiet treterrasse i en flott farge er behagelig å gå på og pen å se på. Ofte er en velpleid overflate også det samme som en sterk overflate. Et terrassegulv er nemlig ekstra utsatt, fordi det er en vannrett flate.

Når treterrassen etterbehandles, ser den derfor ikke bare bedre ut – du forlenger også terrassens levetid.

Fargepigmenter beskytter bedre

Det finnes mange produkter som ikke bare beskytter treet, men som også kan gi det et spesielt utseende – alt etter hva du liker og hva som passer til huset og hagen din.

De mest opplagte produktene til treterrasser er transparente oljer, der trestrukturen synes gjennom. De kan være vanneller oljebaserte og beskytter normalt treet i dybden mot sopp og råte. De kan være med eller uten fargepigmenter og med eller uten UV-filter, som beskytter mot de skadelige strålene fra sola.

Generelt er det slik at jo mer fargepigment det er i et produkt, desto bedre vil det beskytte treet.

Ha kontroll på underlaget

Hvis du skal gi en helt ny terrasse en overflatebehandling for første gang, kan du velge fritt hva du vil ha. Men er det en “gammel” terrasse som skal rebehandles, skal du forsikre deg om at det nye produktet kan brukes oppå det gamle.

Generelt er det slik at du fint kan bruke et vannbasert produkt oppå et oljebasert, mens du ikke kan bruke et oljebasert produkt oppå et vannbasert.

Hvis du vil skifte til en helt ny type etterbehandling, for eksempel Sioo, kan det la seg gjøre hvis du sliper ned til friskt treverk.

Ytterligere en forutsetning for suksess med overflatebehandlingen, er at terrassen er skikkelig rengjort, og at treet er tørt – det betyr en fuktighet på maksimalt 18 prosent.

Hvilken etterbehandling skal du velge?

I denne gjør det selv-veiledningen gjennomgår vi 3 forskjellige overflatebehandlinger til treterrassen, slik at du kan velge den typen som passer best hjemme hos deg. Du kan lese om:

• klar olje
• olje med fargepigment
• sioo 

Det ligner vanlig tre, uten å være det. Terrassebord i kompositt er en blanding av trefibre og plast. Resultatet er et holdbart og vedlikeholdsvennlig materiale. Det krever kun en vask en gang i blant. Kompositt egner seg også til for eksempel høybed og levegger.

Det er ikke bruk for spesialverktøy når du skal tilpasse komposittbord, selv om det ikke er snakk om vanlig tre.

Vi anbefaler likevel at du bruker et sagblad med mange tenner (minst 50), når du sager i terrassebord av kompositt. Det gir et pent og rent snitt.

LES OGSÅ: Slik bruker du komposittbord

Last ned veiledningen

I gjør det selv-veiledningen kan du følge renoveringen av den gamle terrassen fra A-Å. Det er en del jobb med prosjektet, men det er ikke spesielt vanskelig. Vi viser hvordan du:

• forsterker fundamentet
• legger komposittbordene